Nedbetalingsplan: fra gjeldsoversikt til dato for siste termin

En nedbetalingsplan svarer på ett spørsmål: hvilken dato er gjelden borte? Kommer du ikke fram til en dato, er det i seg selv svaret — da er gjelden ikke nedbetalbar med dagens inntekt, og løsningen ligger et annet sted enn i budsjettet.

Steg 1: alle kravene, ingen unntak

Sett opp hvert eneste krav med kreditor, saldo, effektiv rente, termingebyr, minstebeløp og forfallsdato. Usikret gjeld finner du i gjeldsregisteret, og du har innsynsrett i alt som er registrert på deg. Inkassosaker står ikke der — dem må du hente fra kredittopplysningsforetakene eller fra brevene.

Hvordan du får full oversikt, står i lag gjeldsoversikt og innsyn i egen gjeld. Uten dette steget bygger resten på gjetning.

Steg 2: hva du faktisk må leve for

SIFOs referansebudsjett er den beste målestokken. Det viser et akseptabelt forbruksnivå, ikke et minimum, og det dekker ikke bolig, strøm eller vedlikehold — de kommer i tillegg.

Husstand (uten bil, uten barnehage)	Per måned, 2026
Enslig kvinne 30–50 år	12 599 kr
Enslig mann 30–50 år	12 909 kr
Par uten barn, 30–50 år	21 678 kr
Enslig mann 67–70 år	11 995 kr

Ligger du langt under SIFO-tallene, er det ikke et tegn på at planen er god. Det er et tegn på at den ikke vil holde. Budsjetter som ikke rommer klær, tannlege eller en ødelagt vaskemaskin, kollapser ved første uforutsette utgift, og da lånes det på nytt.

Steg 3: regn ut avdragsevnen

Post	Eksempel
Nettoinntekt	31 000 kr
− bolig (husleie eller renter, avdrag og felleskostnader)	10 500 kr
− strøm og oppvarming	1 400 kr
− alminnelig forbruk (SIFO, enslig kvinne)	12 599 kr
= til gjeld per måned	6 501 kr
− minstebeløp på alle lån	4 900 kr
= ekstra å angripe med	1 601 kr

Er den siste linjen negativ, er nedbetaling ikke gjennomførbar slik situasjonen står. Da er spørsmålet i stedet om inntekten kan økes, om boutgiftene kan ned, eller om en utenrettslig gjeldsforhandling eller gjeldsordning er riktig vei.

Steg 3b: kontroller at alle kravene faktisk skal betales

Før du binder deg til å nedbetale en sum, sjekk at summen er riktig. To ting er verdt en halvtime hver:

• Foreldelse. Den alminnelige fristen er tre år. Er kravet eldre og ingenting har avbrutt fristen, skal det ikke inn i planen i det hele tatt. Se foreldelsesfrister.
• Inkassokostnadene. Maksimalsatsene i inkassoforskriften er et tak på de samlede utenrettslige inndrivingskostnadene. Purregebyr og inkassovarselgebyr teller innenfor taket, ikke i tillegg til det. Et krav der gebyrer og salær til sammen overstiger maksimalsatsen for hovedstolens intervall, er for høyt. Se kontroller inkassokravet.

Hver krone du får strøket her, er en krone du slipper å tjene, skatte av og betale inn. Det er den best betalte halvtimen i hele prosessen.

Steg 4: sett rekkefølgen og finn datoen

Legg de 1 601 kronene på ett lån om gangen, og flytt hele beløpet videre når det lånet er borte. Rekkefølgen velger du etter rente eller etter saldo — avveiingen står i snøball eller skred. Med nedbetalingskalkulatoren ser du sluttdatoen for hvert alternativ.

Skriv datoen ned. En plan uten sluttdato er en holdning, ikke en plan.

Steg 5: bygg inn en buffer før du starter

Sett av et beløp du ikke rører før du begynner å betale ekstra. Uten buffer havner første punkterte dekk på kredittkortet, og da har du betalt ned dyr gjeld med enda dyrere gjeld. Selv 5 000–10 000 kr endrer utfallet av en vanlig uforutsett utgift.

Dette er den delen folk hopper over fordi det føles galt å spare når man skylder penger. Regnestykket er likevel enkelt: bufferen koster deg renten du kunne spart, mens et nytt smålån koster deg 26 prosent i median effektiv rente.

Steg 6: følg opp én gang i måneden

• Sjekk at alle minstebeløp er betalt i tide.
• Før inn ny saldo på hvert lån.
• Sammenlign med planen: ligger du foran, bak eller likt?
• Endres inntekten, regn planen om samme måned — ikke ved årsskiftet.

Ti minutter i måneden er nok. Poenget er å oppdage avvik mens de er små.

Når planen ikke lenger holder

Faller inntekten, eller ryker en termin, er det bedre å si fra til kreditoren enn å håpe. Et krav som ikke betales, går videre til inkasso og siden til rettslig inndriving, og hvert trinn legger kostnader på et beløp du allerede ikke klarte.

Har du fått et utleggstrekk, er avdragsevnen din allerede fastsatt av namsmyndigheten, og planen må bygges rundt trekket. Da gjelder livsoppholdssatsene, ikke SIFO. Er gjelden varig uoverkommelig, er vilkårene for gjeldsordning neste tekst — og den kommunale gjeldsrådgiveren skal hjelpe deg gratis med begge deler.