Slik forbereder du møtet med gjeldsrådgiveren

Et gjeldsrådgivningsmøte varer sjelden mer enn en time. Kommer du uforberedt, går den timen med til å avtale at du skal komme tilbake med papirer. Kommer du forberedt, går den til å legge en plan.

Slik bestiller du time

Ring 55 55 33 39, hverdager 9–15, og be om time hos økonomi- og gjeldsrådgiveren på ditt NAV-kontor. Du kan også henvende deg direkte til kontoret i kommunen der du oppholder deg.

Får du beskjed om at det er kø: send en skriftlig søknad om opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17 samme dag, og be om enkeltvedtak. Vedtaket skal inneholde et tidspunkt eller en frist for når rådgivningen skal gis. Hele den rettighetssiden står i artikkelen om den kommunale gjeldsrådgiveren.

Uken før: tre ting som tar tid

1. Bestill utskrift fra Gjeldsregisteret og fra Inkassoregisteret. Begge er gratis for privatpersoner. Gjeldsregisteret viser forbrukslån og kredittkort, ikke boliglån og ikke offentlige krav.
2. Åpne posten. All post. Legg brevene i en bunke sortert etter dato, ikke etter hvor vonde de er å lese.
3. Skriv ned alle frister du finner, på ett ark. Inkassovarsel, betalingsoppfordring, foreleggelse fra namsfogden, innkalling til forliksrådet, stengevarsel fra strømleverandøren. Fristene styrer rekkefølgen på alt annet.

Hele listen over hva du bør ha med, med kilde for hvert dokument, står i artikkelen om dokumentene du trenger.

Regn ut de tre tallene på forhånd

Kartleggingen rådgiveren skal gjøre, dekker inntekter, utgifter, eiendeler og gjeld. Har du disse tre klare, kommer dere raskt videre:

• Inntekt etter skatt per måned, og om den er stabil eller varierer.
• Faste utgifter per måned, med boutgiften spesifisert for seg.
• Samlet gjeld, fordelt på hver kreditor med saldo.

Du kan sette opp tallene selv i budsjettkalkulatoren før du går. Et utfylt budsjett sparer gjerne et helt møte, og det gir deg noe konkret å være uenig i hvis rådgiverens tall avviker fra dine.

Skriv ned hva du vil ut av møtet

Formuler tre spørsmål og ta dem med på papir. De vanligste, i den rekkefølgen de pleier å bli aktuelle:

• Hva bør jeg gjøre først, denne uken?
• Har jeg nok betalingsevne til en avtale med kreditorene, eller er gjeldsordning realistisk?
• Hva kan du kontakte kreditorene om på mine vegne?

Det siste spørsmålet er viktigere enn det høres ut. Kontakt med kreditorer er en del av kommunens plikt, og det er den delen som faktisk endrer noe utenfor møterommet. Hva rådgiveren kan gjøre og ikke gjøre, står i artikkelen om hva rådgiveren kan gjøre.

Du kan ta med noen

Det er lov å ta med en venn, et familiemedlem eller en tillitsperson. To personer husker mer enn én, og den som ikke sitter midt i saken, stiller ofte de spørsmålene du ikke kommer på.

Skal noen kunne handle på dine vegne — snakke med rådgiveren eller med kreditorer når du ikke er der — trengs en skriftlig fullmakt fra deg. Det samme gjelder for at rådgiveren skal kunne kontakte kreditorene dine. Skriv den fullmakten i første møte, ikke i det tredje.

Hva som skjer i selve møtet

Rådgiveren går gjennom papirene og fører opp inntekter, utgifter, eiendeler og gjeld. Deretter regnes det ut hvor mye du har igjen når nødvendige utgifter er dekket. Det tallet sorterer saken din i ett av tre spor: en avtale med kreditorene, en søknad om gjeldsordning, eller — hvis det ikke er noe å fordele — en helt annen samtale om hva som kan gjøres med inntekten eller boutgiften.

Møtet er taushetsbelagt. Arbeidsgiveren din får ikke vite at du har vært der, og kreditorene får det ikke før du selv gir fullmakt til det.

Hvis du ikke rekker å skaffe alt

Kom likevel. NAV sier det selv: «Hvis du ikke klarer å skaffe alt du trenger til møtet på Nav-kontoret, går det fint.» Et halvt grunnlag er bedre enn en utsatt time, særlig hvis du har en frist som løper.

Om skammen

Mange utsetter dette møtet i månedsvis, og grunnen er sjelden praktisk. Den er at det er ubehagelig å legge fram tallene for et menneske. Rådgiveren har sett dem før — flere hundre ganger, og verre enn dine. Det er hele jobben hennes.

Merker du at det er skammen og ikke papirene som stopper deg, er det et eget tema, og det er beskrevet i artikkelen om gjeldsskam.

Hvis møtet ikke ga noe

Det skjer. Rådgiveren hadde ikke kapasitet, eller saken din krevde noe annet enn det kontoret kunne gi. Da har du tre grep, i denne rekkefølgen:

1. Be om skriftlig vedtak på tjenesten, hvis du ikke har fått det. Uten vedtak har du ikke noe å klage på.
2. Klag innen tre uker til statsforvalteren, gjennom NAV-kontoret som traff vedtaket.
3. Bruk en annen kanal parallelt mens klagen ligger. Er det juridiske spørsmål saken står på, er rettshjelpstiltakene gratis og uavhengige av kommunens kapasitet.

Det ene du ikke bør gjøre, er å la det gå seks måneder til. Frister i inkasso- og tvangssaker løper uansett hva NAV-kontoret rekker.