Samle smålån: regnestykket som avgjør om det er verdt det
Det som gjør smålån dyre er ikke rentesatsen. Det er de faste kronegebyrene, som er de samme enten lånet er på 25 000 eller 400 000 kroner.
Publisert 2. september 2026 · Sist oppdatert 2. september 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Termingebyret på et forbrukslån er i median 45 kroner, med 49 og 40 kroner som de vanligste satsene. Har du fem lån, betaler du fem termingebyrer hver måned. Fem lån med henholdsvis 49, 45, 40, 49 og 45 kroner koster 228 kroner i måneden, eller 2 736 kroner i året — før én eneste krone er betalt i rente.
Hvorfor er små lån dyrest per krone?
Fordi faste kronegebyrer utgjør en større andel jo mindre og jo kortere lånet er. Nominell rente er omtrent den samme uansett beløp. Se hva som skjer med den effektive:
| Lånebeløp og løpetid | Median effektiv rente | Median nominell rente |
|---|---|---|
| 400 000 kr over 5 år | 14,23 % | ca. 13 % |
| 50 000 kr over 5 år | 16,97 % | 12,99 % |
| 25 000 kr over 1 år | 26,05 % | ca. 13,45 % |
Et etableringsgebyr på 990 kroner er 0,25 prosent av 400 000 kroner, men 3,96 prosent av 25 000 kroner — og skal i tillegg fordeles over ett år i stedet for fem. Det er hele forklaringen på at medianen dobler seg nedover i tabellen. Rentesatsen har knapt flyttet seg.
Hva koster smålånene dine i dag?
Sett det opp selv, med disse fire kolonnene: restgjeld, nominell rente, termingebyr og gjenstående løpetid. Da ser du to ting med en gang — hvor mye du betaler i rene gebyrer, og hvilket lån som faktisk koster mest. Det er sjelden det største.
| Eksempel | Restgjeld | Termingebyr | Gebyr per år |
|---|---|---|---|
| Lån 1 | 40 000 kr | 49 kr | 588 kr |
| Lån 2 | 25 000 kr | 45 kr | 540 kr |
| Lån 3 | 60 000 kr | 40 kr | 480 kr |
| Lån 4 | 15 000 kr | 49 kr | 588 kr |
| Lån 5 | 35 000 kr | 45 kr | 540 kr |
| Sum | 175 000 kr | 228 kr/mnd | 2 736 kr |
Lån 4 er det minste og det dyreste per krone: 588 kroner i årlig gebyr på 15 000 kroner er 3,9 prosent i seg selv. Samler du de fem i ett lån med ett termingebyr på 45 kroner, faller gebyrkostnaden til 540 kroner i året. Besparelsen på gebyrer alene er nesten 2 200 kroner.
Hva du faktisk oppnår ved å samle
- Ett termingebyr i stedet for fem. Den delen er ren besparelse så lenge det nye lånet ikke har et høyere gebyr.
- Én rentesats. Har du lån med svært ulik rente, drar samlingen gjennomsnittet ned mot den beste satsen du kan få — eller opp mot den verste, hvis du får et dårlig tilbud.
- Én forfallsdato. Fem forfall spredt utover måneden er en av de vanligste årsakene til at et avdrag glipper, og et glipp koster purregebyr på 38 kroner og etter hvert inkassosalær.
- Én sluttdato. Et samlelån har en dato der du er ferdig. Et kredittkort med minstebeløp har ikke det.
Loven stiller dessuten et krav som er verdt å bruke aktivt. Refinansieringsunntaket i utlånsforskriften § 14 gjelder bare hvis det nye lånet ikke overstiger de eksisterende lånenes størrelse og ikke øker summen av renter, gebyrer og andre kostnader sammenlignet med å nedbetale den gjelden du har. Be tilbyderen dokumentere nettopp den sammenligningen. Det kravet gjelder også når samlelånet gis som refinansiering uten sikkerhet, som er den formen de fleste smålånskundene får tilbud om.
Pass på: Samler du fem lån og fire kredittkort, sitter du igjen med fire ledige kredittrammer. Det er ikke nedbetalt gjeld, det er tilgjengelig kreditt. Be skriftlig om at rammene sperres eller sies opp samtidig med at samlelånet utbetales, og be om bekreftelse på at det er gjort.
Når lønner det seg ikke å samle?
Fire tilfeller der du bør la være:
- Det nye lånet har høyere effektiv rente enn det veide gjennomsnittet av de gamle. Regn, ikke anta.
- Løpetiden blir lengre. Lavere terminbeløp over flere år kan gi høyere samlet kostnad selv med lavere rente. Husk at forbrukslån uansett skal nedbetales innen fem år, jf. utlånsforskriften § 13.
- Ett eller flere av lånene er nesten nedbetalt. Da betaler du et nytt etableringsgebyr for å låne opp igjen noe du var i ferd med å bli ferdig med.
- Du har rentefri kreditt i porteføljen. Litt over halvparten av all kredittkortgjeld i Norge er rentefri fordi den gjøres opp i tide. Å flytte den inn i et lån til 13 prosent er å gjøre gratis kreditt dyr.
Regn ut den reelle kostnaden per lån
Del summen av årlig rente og årlige gebyrer på restgjelden. Da får du et tall som er sammenlignbart på tvers av lånene dine, og som viser hvilket lån som faktisk er dyrest. Med samme nominelle rente på 13 prosent på alle fem lånene i tabellen over:
| Lån | Restgjeld | Rente per år | Gebyr per år | Reell kostnad |
|---|---|---|---|---|
| Lån 1 | 40 000 kr | 5 200 kr | 588 kr | 14,5 % |
| Lån 2 | 25 000 kr | 3 250 kr | 540 kr | 15,2 % |
| Lån 3 | 60 000 kr | 7 800 kr | 480 kr | 13,8 % |
| Lån 4 | 15 000 kr | 1 950 kr | 588 kr | 16,9 % |
| Lån 5 | 35 000 kr | 4 550 kr | 540 kr | 14,5 % |
Rentesatsen er identisk i alle radene. Spredningen fra 13,8 til 16,9 prosent skyldes utelukkende termingebyret. Det minste lånet er tre prosentpoeng dyrere enn det største, og det er grunnen til at «betal det dyreste først» og «betal det minste først» ofte peker på samme lån når det er smålån vi snakker om.
Ingen vil samle lånene. Hva gjør du da?
Da betaler du dem ned i en rekkefølge du har valgt bevisst. To strategier konkurrerer: høyeste effektive rente først, som er billigst matematisk, eller minste restgjeld først, som gir raskere synlige seire og færre forfall å holde styr på. Begge er behandlet under snøball eller skred, og du setter opp planen i nedbetalingsplanen.
Her har smålån en egen vri: siden gebyret er fast per lån, kan det minste lånet være det dyreste målt i prosent. Å bli kvitt lån 4 i tabellen over fjerner 588 kroner i årlige gebyrer på 15 000 kroner i gjeld. Det slår ofte å betale ekstra på det største lånet, selv om renten der er høyere.
Hvorfor ble det så mange lån?
Delvis av en regel: utlånsforskriften gjelder ikke ved innvilgelse av kredittkort når kundens samlede kredittkortrammer ikke vil overstige 30 000 kroner, og heller ikke ved rente- og kostnadsfri usikret kreditt. Små rammer innvilges derfor lettere enn store lån, og de blir mange.
Samlet forbruksgjeld i Gjeldsregisteret var 172,7 milliarder kroner per 31. mars 2025, og 80,4 prosent av den var rentebærende. Det er ikke et argument for eller mot å samle, men det forklarer hvorfor bildet er så uoversiktlig for så mange. Skaff deg først en fullstendig oversikt — se innsyn i egen gjeld og finn all gjelden din. Smålån og mikrolån er behandlet for seg under smålån og mikrolån.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye koster termingebyrene meg i året?
Multipliser antall lån med termingebyret og med tolv. Med medianen på 45 kroner koster fem lån 2 700 kroner i året i rene gebyrer. På et lån med 15 000 kroner i restgjeld tilsvarer et gebyr på 49 kroner i måneden nesten fire prosent i årlig kostnad alene.
Er det alltid lurt å samle smålånene?
Nei. Det lønner seg når den effektive renten faller, løpetiden ikke forlenges og noen av lånene har høye faste gebyrer. Det lønner seg ikke når et av lånene nesten er nedbetalt, eller når du flytter rentefri kredittkortgjeld inn i et rentebærende lån.
Hvorfor er effektiv rente så mye høyere på små lån?
Fordi etablerings- og termingebyr er faste kronebeløp som fordeles på et lite beløp. Median effektiv rente er 14,23 prosent på 400 000 kroner over fem år, men 26,05 prosent på 25 000 kroner over ett år — med nesten samme nominelle rente.
Kan banken kreve at samlelånet er dyrere enn lånene jeg har?
Da faller refinansieringsunntaket bort. Utlånsforskriften § 14 krever at det nye lånet ikke øker summen av renter, gebyrer og andre kostnader. Blir det dyrere, må lånet i stedet oppfylle de vanlige kravene til betjeningsevne og gjeldsgrad.
Bør jeg betale ned det minste eller det dyreste lånet først?
På smålån faller de to ofte sammen. Det faste termingebyret gjør at det minste lånet kan ha den høyeste reelle kostnaden i prosent. Regn ut gebyr pluss rente som andel av restgjelden for hvert lån, og start med det høyeste tallet.
Kilder
- Forbrukerrådets finansportal: forbrukslån
- Utlånsforskriften §§ 3, 13 og 14
- Finansavtaleloven § 1-7 (effektiv rente)
- Finansavtaleloven § 5-10 (gebyrer skal være skriftlig avtalt)
- Finanstilsynet: rapport om utviklingen i forbruksgjeld, april 2025
- SSB tabell 12844: renter på kredittkort
- Inkassoforskriften § 1-2 (purregebyr)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.