Endring av gjeldsordning når du ikke klarer avdragene

Fem år er lang tid, og de færreste budsjettene holder hele veien. Gjeldsordningsloven § 6-1 er laget for nettopp det. Retten kan stadfeste en endring dersom det i gjeldsordningsperioden «har inntruffet omstendigheter som skyldneren ikke burde forutse», eller det foreligger «andre særlige omstendigheter … som svekker skyldnerens evne til å oppfylle gjeldsordningen».

Terskelen er ikke «katastrofe». Den er at noe har endret seg til det verre på en måte som svekker evnen din til å betale.

Hva som typisk gir grunnlag for endring

• sykdom, uførhet eller langvarig sykmelding med lavere inntekt,
• arbeidsledighet eller permittering,
• samlivsbrudd, som endrer både inntekt og boutgifter,
• vesentlig økte boutgifter, for eksempel etter et rentehopp på boliglånet du beholdt,
• nye eller økte utgifter til helse og behandling,
• et barn til i husstanden.

Har inntekten din derimot økt, er det ikke § 6-1 som gjelder, men reglene i ny inntekt under perioden.

To spor, akkurat som ved selve ordningen

Frivillig endring. Forslaget sendes kreditorene, og § 4-12 gjelder tilsvarende. Det betyr at den som ikke svarer innen fristen, regnes som å ha godtatt endringen — med unntak for bøter. Men det er ett tillegg som overrasker mange: en frivillig endring er bare gyldig dersom den er stadfestet ved skriftlig beslutning av namsfogden (§ 6-1 fjerde ledd). Et ja fra kreditorene er ikke nok i seg selv. Namsfogden skal dessuten nekte å stadfeste en frivillig endring som «vil virke urimelig».

Tvungen endring. Går det ikke frivillig, fremsettes begjæringen for retten, med et forslag som ikke strider mot loven. Forslaget kan ikke stadfestes dersom det vil virke støtende (§ 6-1 femte ledd). Før retten avgjør, skal både du og de berørte fordringshaverne få uttale seg, og rettsmøte innkalles dersom du eller en kreditor krever det, eller retten finner det nødvendig (§ 6-3).

Fristen som stenger døren

Begjæring om tvungen endring etter § 6-1 første til tredje ledd må fremsettes i gjeldsordningsperioden (§ 6-5). Er perioden over, er muligheten borte. Det gjelder også for de to spesialtilfellene:

• Boligen har falt i verdi. Vil verdien av en bolig du beholder være vesentlig lavere ved gjeldsordningens utløp enn den verdien som ble fastsatt etter § 4-7, kan retten stadfeste en nedsettelse av boliggjelden. Gjelden kan ikke settes lavere enn boligens omsetningsverdi på avgjørelsestidspunktet. Se bolig i gjeldsordning.
• Et krav ble glemt. Kommer det et krav som besto ved åpningen, men som ikke ble tatt med, skal retten på din begjæring stadfeste at kravet tas inn i ordningen. Dividende regnes bare fra det tidspunktet kravet ble fremmet. Dette gjelder ikke hvis du forsettlig eller grovt uaktsomt lot være å opplyse om kravet.

Den siste regelen er verdt å kjenne til, for alternativet er ubehagelig. Et krav som verken er meldt eller tatt inn i ordningen, står i utgangspunktet igjen som ordinær gjeld etter at ordningen er ferdig.

Hva en endring kan gå ut på

Det vanligste er at det månedlige beløpet settes ned, eller at det gis en betalingspause. Kreditorene kan da bli kompensert ved at perioden forlenges tilsvarende. Departementet skrev i forarbeidene til 2025-endringene at hovedregelen fortsatt bør være fem år, men at perioden «ikke bør kunne være lengre enn dette annet enn ved endringssaker hvor kreditorene skal kompenseres for manglende innbetaling».

Rammene i § 5-2 andre ledd gjelder uansett: en gjeldsordningsperiode på mer enn åtte år kan bare stadfestes i helt særegne tilfeller, og perioden kan ikke overstige ti år.

Et regneeksempel gjør avveiningen tydelig. Du er enslig, har 28 000 kr netto i måneden, 11 388 kr i livsopphold og 11 000 kr i boutgifter, og betaler altså 5 612 kr til kreditorene. Faller inntekten med 15 prosent i et år på grunn av sykmelding, blir det bare 1 412 kr igjen — hele inntektsfallet slår inn i dividenden, siden livsopphold og boutgifter ligger fast. Kreditorene taper rundt 50 000 kr i det året, og skal de kompenseres fullt ut, må perioden forlenges med omtrent ni måneder. Det er den handelen en endringssak som regel handler om, og den er langt bedre for deg enn at ordningen blir stående og misligholdt.

Hva du bør ha klart før du tar kontakt

En endringssak går raskere når grunnlaget er dokumentert fra første melding. Ha klart hva som har endret seg og fra hvilken dato, dokumentasjon på den nye inntekten, sykmelding eller vedtak fra NAV, oppdaterte tall for boutgifter, og et forslag til hva du faktisk klarer å betale hver måned. Det siste er viktigere enn det høres ut som: namsfogden skal veilede deg, men det er lettere å veilede noen som har regnet på sitt eget budsjett.

Gjør det tidlig

Den praktiske forskjellen mellom en endringssak og en opphevelsessak er ofte bare timing. Tar du kontakt med namsfogden når inntekten faller, er du i § 6-1-sporet, der du selv styrer initiativet. Lar du avdragene glippe uten å si fra, kan en kreditor be om at ordningen oppheves etter § 6-2 tredje ledd — se mislighold av gjeldsordning.

Namsfogdens veiledning er gratis, og det samme er kommunens økonomiske rådgivning etter sosialtjenesteloven § 17. Navs økonomi- og gjeldsveiledningstelefon er 55 55 33 39, og der kan du også bestille time hos rådgiver på ditt eget NAV-kontor — se NAVs økonomiske rådgivning. Hvordan hverdagen i perioden er regulert ellers, står i livet under gjeldsordning. En annen framstilling av endringsreglene finnes hos Gjeldsoffer.info.